Shopper du for 500kr, får du gratis frakt i Norge!

Historien bak

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere en oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre en oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer en oss.
6. Du skal ikke tro du er mer en oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling. (Wiki)

 

Fu*k jante er et Norsk statement brand, med fokus på enkle kvalitets produkter, i økologisk bomull, høyt statement faktor og et stort hjerte for alle som har kjent eller kjenner på «janteloven».

Vi er gira på at alle skal kunne føle seg velkommen til og dele sin identitet, tørre og være seg selv, ikke være redde for og skille seg ut- og fra dette kommer uttrykket (Fu*k jante).

Ideen om Fu*k jante, kom da Julianna- Grunder av (Fj), hadde tanker om å etablere sitt eget brand, med enkle basic produkter som har god passform og kvalitet som varer. Julianna kom opp med navnet til merket etter et ønske om å kommunisere personlighet og identiteten til sitt eget merke.

«Tørre og være deg selv er det tøffeste jeg vet sier Julianna. Jeg elsker mennesker med særpreg. Jeg håper omverden ser på logoen og tenke YES! Nå kjører vi på, jeg er kul, jeg er rocka, jeg er meg, jeg er akkurat som jeg vil være: (Fu*k jante)»

OM JULIANNA: «Jeg spurte meg selv; «Hvem er jeg?» «Og svaret er (Fu*k jante)» Dette statement identifiserer jeg meg med- det er essensen av min identitet. Hvem jeg er, hva jeg vil være, og et brennende ønske om suksess tross dårlige odds.

Julianna Skartland ble født i 1981- i Haugesund, der jeg vokste opp i et vanlig hjem, i det man i dag kaller for en «ressurs sterk familie». I vårt hjem var det mye søkelys på; oppnåelse, øving, være dyktig og ha måloppnåelses-fokus. «Om du skal oppnå noe i livet må du øve» «Du må jobbe». Og i en familie med 5 barn + et fosterhjem, var det normalt å selvmestre. Jeg husker vi ble omtalt som «en flink familie»

Jeg husker at jeg tok et valg rundt jantelov tidlig i livet. Allerede i barneskolen. Når vi hadde fått oss en ny bukse, eller nye sko, altså noe nytt, der venner sa følgende;» Gratulere med ny bukse! Den var fin!», så var standard svaret: «Nei, synes du? jeg vet ikke helt jeg?» og dialogen gikk da videre slik at man selv uttrykte usikkerhet rundt hvor fin man var, og at andre snakket om; «dette var dritfint!» Dette var noe jeg begynte å tenke over: «Hvorfor sier ingen at de synes at de er fine?» Hvorfor kan jeg ikke si «JA, takk, den er kjempefin!?» For det var ikke vanlig. Da var man det vi kallet for «Selvgod» (AKA JANTELOV), og det ble jeg såpass irritert over at jeg bestemte meg da, i 4-5 klasse, når noen sier jeg er fin, sier jeg: «JA, Takk, det synes jeg også!»

Så her startet min anti jantelovs meninger, allerede på barneskolen, en gang sent på 80 tallet.

Jeg vokste opp i Haugesundområdet og bodde der fra 1981-2001. Julianna levde en helt normal oppvekst,  men kom i kontakt med rusmidler allerede som 14 åring, og i 15 år var hun inn og ut av ruslivet, som dessverre skulle utvikle seg større i voksen alder, og få alvorlige konsekvenser.

i 2001- flyttet jeg til Trondheim. Her etablerte jeg meg, og historien med en bakgrunn som «kjendis stripper», Realty-«stjerne» og rusmisbruk utspilte seg. I 2009, var jeg så dårlig at det sto om livet.

«Da tok jeg et valg», jeg bestemte meg for at dette skulle jeg ut av. Jeg hatet livet mitt, jeg hadde mistet alt jeg eide, mine barn, min karriere, selvrespekt, og meg selv. Jeg hadde to valg etter utallige sykehus innleggelser, og overdoser og klar tilbakemelding fra leger og overdoseteam, forsetter du, vil du mest sannsynlig få hjerneskade. Du kan få det når som helst».» Du vil aldri bli deg selv igjen, om du da overlever»

I juni 2010, fikk jeg LAR behandling, min første dose med Subuxone, og har siden denne dagen vært rusfri. Fra 2010-2021- har jeg «reist meg». Jeg har reist meg hver dag, steg for steg, med et brennende ønske om og lykkes, være akseptert, være glad og føle meg inkludert, være vanlig 

Ja, for vanlig- er ikke noe du skal «kimse» med. Det og være vanlig, kunne bo et sted, ha kaffe om morgningen, mat i skapet, en seng og sove i, en adresse og bo på, en jobb og gå til, mulighet til å spise når du er sulten. Ikke bli sett stygt på, eller redsel for og bli «tatt», eller «sett», ropt stygt etter» Å slippe dette er utrolig verdifullt. Og jeg er veldig heldig, fordi jeg har lykkes.

 

Jeg har med en stor bagasje i sekken, brettet opp ermene og tenkt;

Dette klarer jeg,

Jeg tror på meg selv

Jeg er verdig.

Jeg er flink.

Jeg har riktig fokus

Jeg er like bra som andre.

Jeg er sterk.

Jeg vet at jeg kan lykkes om jeg jobber hardt.

Jeg gir ikke opp.

Jeg bryr meg om meg selv.

Jeg kan lære andre at det er mulig og reise seg.

Det er mulig og bli bedre. Det er mulig og oppnå et normalt liv, det er til og med mulig og oppnå suksess! Det vil alltid være motgang, men det er som min far sier: Det er i motbakke det går oppover!

[Fu*k Jante] handler om din identitet, og om å våge og være bare deg. Men husk at det like mye omfavner begrepet omtanke og aksept, for andre. For at alle skal kunne våge dette, må vi også akseptere andre, at vi er forskjellige. Vi må være åpne for at andre også vil ta plass med sin personlighet, sin versjon og være seg selv. VÆR DEG SELV! Det er du som er helt RÅ!

[Fu*k jante]